DE 6 BESTE TIPSENE FOR Å REDUSERE MATSVINN

Alle vet at det blir kastet alt for mye mat, og at det er vi forbrukere som kaster mest – hele 60 % av matsvinnet foregår hjemme hos oss.

Men det er veldig få som mener at de selv kaster for mye mat. Det er på tide at vi alle blir mer bevisste og slutter å kaste mat som fortsatt kan spises – det vil utgjøre en forskjell som merkes! Her får du de aller beste tipsene for å kaste mindre mat, - som du kan ta med deg videre til elevene dine.

  1. KJØP BARE DET DU TRENGER
  2. TA DATOMERKINGEN MED EN KLYPE SALT
  3. TA VARE PÅ MATEN
  4. RYDD I KJØLESKAPET
  5. HUSK AT ALL MAT HAR VERDI OG FORTJENER Å BLI SPIST
  6. KILDESORTÉR

1. KJØP BARE DET DU TRENGER

Tenk at hver åttende bærepose med mat havner i søpla! Når vi er impulsive og planlegger dårlig fører det til at mye av maten blir kastet. Med økt bevissthet og gode rutiner vil du kaste mindre mat. Gode tips: Skriv handleliste og hold deg til den, og unngå å handle inn mat på tom mage!

2. TA DATOMERKINGEN MED EN KLYPE SALT

Det aller meste av maten i butikken har datomerking. Men mange matvarer kan godt være spiselig i lang tid etter utløpt dato. Se, lukt og smak på maten før du bestemmer deg for å kaste den. Vil du spare både penger og klima? Se etter disken med varer som er nedpriset pga. dato neste gang du er i butikken! Her kan du finne kjempefine matvarer som gjør handleturen billigere. Samtidig sparer du kloden for unødvendig ressursbruk og klimagassutslipp fordi maten blir spist istedenfor å ende som matsvinn.

Maten blir merket på to måter – «Siste forbruksdag» og «Best før»

Ha respekt for merkingen «Siste forbruksdag». Men husk at maten ikke automatisk blir dårlig selv om datoen er passert. Husk å lagre maten riktig! I kjøleskapet skal det være +4 grader eller kaldere. Det er lov til å bruke sansene og sunn fornuft. Om for eksempel melken lukter helt som vanlig er den trygg å drikke. «Best før» viser den holdbarheten produsenten kan garantere for. Flere og flere varer merkes også med «Best før, men ikke dårlig etter», for å vise at det ikke er farlig å spise disse produktene etter at datoen har gått ut, men at kvaliteten på produktet synker etter hver. Frysevarer, tørrvarer, hermetikk, ketchup, kaffe/te, krydder, leskedrikker og snacks er eksempler på «best før»-varer.

Foto MatPrat - SaraJohannessen
3. TA VARE PÅ MATEN

Pleier du å forsyne deg med en stor porsjon og legge igjen masse mat på tallerkenen? Den maten går i søpla, ikke sant? Det er ganske vanlig Vi lager for mye mat, forsyner oss med for store porsjoner og kaster det vi ikke spiser opp. Om du forsyner deg på en mindre tallerken blir ikke magen mett før øyet. Bestem at «det du forsyner deg med må du spise opp».

4. RYDD I KJØLESKAPET

Om det er rent og ryddig i kjøleskapet er det lettere å ha oversikt og bruke opp det som står der. Kanskje du kan finne noen skikkelig kreative måter å bruke opp restene på?

5. HUSK AT ALL MAT HAR VERDI OG FORTJENER Å BLI SPIST

Mat er grunnleggende for vår eksistens, men den kommer ikke på bordet vårt av seg selv. Maten vi spiser har blitt fôret og stelt, dyrket fram og passet på. Det krever energi, jordarealer, vann og arbeidskraft. Og all matproduksjon fører til klimagassutslipp. Om vi ikke tar vare på maten og spiser den opp, vil de ressursene som er brukt være bortkastet, og det er ressurskrevende også å destruere den. Å spise opp maten er å vise respekt for det arbeidet som ligger bak, og de ressursene det krever

Foto MatPrat - JoannaSjönvall
6. KILDESORTÉR

Kildesortering i seg selv reduserer kanskje ikke matsvinnet, men det gjør deg bevisst på hvor mye mat som egentlig går i søpla eller blir skylt ut i sluket. I Norge kan ca. 70 % av alle husstander sortere ut matavfallet. Avfallet blir blant annet brukt til å produsere biogass.

Mens matsvinn er mat som kastes som kunne vært spist, er matavfall de uspiselige delene av matvarene, som for eksempel bananskall, eggeskall og beinrester. Matavfallet skal kildesorteres, mens matsvinnet skulle helst vært spist!

Her kan du lese mer om matsvinn