Historien om norsk melk

Melk og meieriprodukter har vært en del av det norske kostholdet i mange tusen år.

eFORELESNING

I dag er en del av fjøsene løsdriftfjøes, som vil si at kyrene selv bestemmer når de vil spise og melkes.

TEORI

Historie

I Norge har vi funnet spor etter tamfe og kyr som husdyr fra tidligere enn 4000 år før Kristus. Den første oppgaven for kua var å trekke plog, kjerre og vogn. Menneskene startet med å rydde skog for å produsere mat til seg selv og dyrene. Det tok lang tid før kumelk ble viktig for menneskene, og i begynnelsen brukte man også melk fra geit og sau. I dag kommer mesteparten av melken som drikkes i Norge fra kua.

Frem til 1900-tallet var markedet for salg av melk først og fremst i byene. Manglende mulighet for å holde melken kald gjorde det umulig å transportere melk over lengre avstander, og derfor ble det produsert melk for salg kun på gårder som lå nært byene. 

Etter hvert gjorde ny kjøleteknikk det mulig å transportere melk i store melkespann ut til butikkene. Kundene tok gjerne med seg egne melkespann til butikken og fikk dem fylt opp.

Melkeflasker av klart glass ble tatt i bruk i mellomkrigstiden, og rundt 1960 ble de skiftet ut med brune flasker som beskyttet melken mot lys. Like etter kom melkekartongene, og fra rundt 1980 var melkeflaskene fullstendig erstattet av melkekartonger.

I dag

I Norge har vi små besetninger av kyr, og melk produseres over hele landet. Alle norske kyr har et eget helsekort, og det er blant annet bestemt at alle kyr skal være ute i minimum åtte uker hver sommer. Kyrne bor ellers i fjøs, og kan ha sin egen bås. De kan også gå løs i fjøset, da kalles det  løsdrift. I løsdriftfjøs kan kyrne selv bestemme når og hvor de skal sove, og også når de skal spise og bli melket. I noen fjøs har kyrne også muligheten til å gå ut og inn når de selv vil hele året.

Kua får vanligvis en kalv i året. Kalvingen er starten på kuas melkeproduksjon. Fra kalvingen vil kua produsere melk i cirka 300 dager.

Faktaboks

  • I Norge har vi funnet spor etter kyr som husdyr fra før 4000 år før Kristus
  • Det er hovedsakelig ku vi drikker melk fra i dag
  • Når kjøleteknikken kom kunne melken selges over større områder
  • Norske kyr har eget helsekort som skal sikre god helse og melk

 

Oppgaver

Gratulerer!

Du fikk 0/0 rette.

Prøv igjen!

Du fikk 0/0 rette.

Fakta

Lærerveiledning

Kompetansemål for leksjonen

Undersøkelser av gamle boplasser viser at menneskene allerede for cirka 10 000 år siden holdt husdyr. De fant ut at det var mindre tidkrevende å gjerde inn dyrene og mate dem enn å springe rundt i skogen på jakt etter dem. De eldste sporene etter tamfe fra blant annet fra dagens Irak, sørøstlige Tyrkia og Hellas er over 8 000 år gamle. Storfe kan ha blitt temmet i Egypt samtidig, eller til og med tidligere. I Norge har vi funnet spor etter tamfe fra noe før 4000 før Kristus.

Melkens tidsregning begynner tusener av år før kristen tidsregning, akkurat når og hvor vet ingen. De første bevisene skriver seg fra Mesopotamia 3500-2800 år før Kristus. Et relieff og et stemplet segl viser tydelig melking av forskjellige dyr.

Menneskene startet med å rydde skog for å produsere mat til seg selv og dyrene. Dyrenes avføring kunne brukes som gjødsel, noe som hjalp avlingene til å vokse seg større og bedre. Dyrene ble brukt til mat og klær, man laget redskaper av bein, og dyrene kunne hjelpe på jordene og gi beskyttelse. Gjødselen fra kua var en forutsetning for at jordbruket kunne utvikle seg. I dag lages det lite redskaper av bein, men vi får kjøtt, melk, skinn og gjødsel fra kyrne. Mange steder blir tørket kumøkk brukt som brensel og byggemateriale fremdeles. Også her i Norge er kumøkk blitt brukt til å tette bygninger med.

Markedet for melkesalg var i starten først og fremst i byene, og frem til 1900-tallet ble det produsert melk for salg kun på gårder som lå nært byer. Manglende muligheter for å kjøle ned melken gjorde det umulig å transportere den over lengre strekninger. Gårdene som lå lengre vekk måtte heller videreforedle melken, og produserte for eksempel ost.

Kjøleteknikken gjorde det mulig å transportere melk i store melkespann ut til butikkene. Kundene brakte med seg egne melkespann til butikkene, hvor betjeningen øste melk over til kundenes spann fra de store melkespannene. I 1930-årene kom bestemmelser om at all melk som ble solgt i butikk skulle være pasteurisert for å fjerne potensielt skadelige bakterier fra melken. Melkeflasker av klart glass ble tatt i bruk i mellomkrigstiden, og rundt 1960 ble klart glass skiftet ut med brune flasker som bedre beskyttet melken mot lys. Like etter kom melkekartongene og før 1980 hadde alle norske meierier erstattet flasker med melkekartonger.

Kuas anatomi

En ku spiser gress om sommeren og silofôr om vinteren. Silofôr er konservert gress blandet med syre. Kyr hører til gruppen drøvtyggere. Drøvtyggere tygger og svelger den samme maten flere ganger.

Kuas mage er delt i fire kammere: vomma, nettmage, bladmage og løpemage. Fôret svelges etter første tygging. Det havner først i vomma, der det finnes bakterier som hjelper kua med å fordøye gresset, og går deretter ned i nettmagen. Herfra gulpes maten opp igjen og tygges en gang til. Tyggingen skjer sidelengs slik at maten males. Etter andre gangs tygging, går maten til bladmagen. Deretter havner den i løpemagen, som er den eneste magen som tilfører fordøyelsesvæsker.

Fjøset

I Norge i dag har vi to typer fjøs: løsdrift- og båsdriftfjøs. I båsfjøs bor kua i båsen sin og har tilgang til mat ved bestemte tider, og til vann hele tiden. Kyrene blir melket morgen og kveld.

Løsdrift betyr at kyrne går løs i fjøset og selv bestemmer når og hvor de sover. De kan også spise og bli melket når de vil selv. Dette blir gjort ved hjelp av et databasert system. Alle kyrne har et halsbånd med databrikke, som gir tilgang til de forskjellige «tilbudene» i fjøset. I noen fjøs har kyrne også muligheten til å gå ut og inn når de selv vil hele året.

Ved nybygging er det krav fra myndighetene om at fjøs skal bygges som løsdriftfjøs

Mer om løsdrift i fjøset:

http://www.tine.no/om-tine/tettere-pa-tine/utfordringer/har-kua-det-bra

Film fra Newton

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/92499/

I Norge har vi små besetninger av kyr, og melk produseres over hele landet. Internasjonale undersøkelser viser at helsestatusen på norske kyr er spesielt god. Alle norske kyr har eget helsekort, og Norge har blant annet et mosjonskrav som sikrer at dyrene får frisk luft og mosjon minimum åtte uker hver sommer. Dette er også med på å bedre helsestatusen.

Den enkelte bonde har god oversikt over sine kyr gjennom detaljerte styringsdata for produksjon av melk, kjøtt, kvalitet, fôrforbruk, medisinering og dyrets helsetilstand i Husdyrkontrollen, og kan styre produksjonen mot ønsket kvalitet og mengde.

Kalv, kvige, ku

Med kveg, fe, eller storfe, mener vi både ku, okse, kalv og kvige. Betegnelsen storfe brukes i motsetning til småfe, som geit og sau. Ei kvige er ei ku som ennå ikke har fått kalv.

En kalv blir til

Kyr blir kjønnsmodne og viser første brunst når de er om lag 10,5 måneder gammel, men det er vanlig å bedekke kyr første gang først når de er 14-16 måneder gamle. De fleste kyr i Norge blir drektige ved inseminering. Med inseminering menes innføring av sæden i hunndyret på en annen måte enn ved naturlig paring. Inseminasjonene utføres av seminteknikere og veterinærer over hele landet.

Kua er gravid omtrent 280 dager og får normalt en kalv i året. Kalvingen er starten på kuas melkeproduksjon. De første seks dagene har kua råmelk, som er en spesielt næringsrik melk. Fra kalvingen vil kua produsere melk i om lag 300-320 dager, og dette kalles kuas laktasjon. En kalv veier omkring 40 kg ved fødsel. Ei ku produserer i gjennomsnitt 20 liter melk per dag.