Allergi og intoleranse

Det er mange flere som tror de har matallergi eller -intoleranse enn de som faktisk har det.

eFORELESNING

Når man ikke tåler melk, har man enten en laktoseintoleranse eller melkeproteinallergi, og reagerer på henholdsvis laktose eller melkeprotein.

TEORI

Forskjellige symptomer

Noen av oss kan reagere på maten vi spiser. Som regel er det snakk om forbigående ubehag. Men hvis plagene kommer hver gang vi har spist enkelte matvarer, kan det være lurt å undersøke om det kan være snakk om matallergi eller intoleranse. Det er viktig å huske at intoleranse ikke er det samme som allergi. Symptomene kan være like, men hva som gir symptomene og hva man kan spise er svært forskjellig. Symptomer som kan oppstå ved matallergi kommer fra flere organer, og kan være kløe i munn, diaré, magesmerter, oppblåsthet, oppblussing av eksem eller elveblest, og i verste fall pustebesvær. Ved intoleranse kommer symptomene kun fra magen.

Matallergi

Ved matallergi vil kroppens immunforsvar oppfatte noen av proteinene i maten vi spiser som fremmede, og sette i gang en immunreaksjon hvis vi spiser disse proteinene. Det er bare proteiner man kan være allergisk mot. Selv små mengder av proteinet man ikke tåler kan være nok til å utløse en allergisk reaksjon. Reaksjonen kommer raskt etter inntak av proteinet, og reaksjonene kan i noen tilfeller være alvorlige. Den mest alvorlige reaksjonen er allergisk sjokk som kan være livstruende. Allergi mot proteinet i nøtter, rå gulrot, epler, pærer og andre steinfrukter er det vanligste hos voksne, ofte som kryssreaksjon til pollen. For barn er det egg, melk, fisk, hvete og nøtter som er det vanligste å være allergisk mot.

Melkeproteinallergi

Melkeproteinallergi, ofte kalt melkeallergi, betyr at man har en allergi mot melkeprotein. Det er vanlig å vokse av seg denne allergien før man begynner på skolen. Har du fått diagnosen melkeproteinallergi av legen, skal du fjerne alle meieriprodukter fra kostholdet, samt andre matvarer som inneholder proteiner fra melk, som enkelte ferdigretter. Meieriprodukter bidrar med mesteparten av kalsium og jod i det norske kostholdet, derfor bør man passe på at man får nok av disse næringsstoffene fra andre kilder ved melkeproteinallergi.

Intoleranse

Intoleranse vil si at kroppen ikke tolererer et bestemt stoff i maten vi spiser, men uten at immunforsvaret er blandet inn i reaksjonen. Symptomene som oppstår kan ligne en allergisk reaksjon, men kommer senere og er som regel ikke så kraftige og potensielt alvorlige som ved allergi. Ofte må det også større mengder av maten til for at man kan få reaksjoner ved intoleranse.

Laktoseintoleranse

Laktoseintoleranse skyldes at det er redusert aktivitet av enzymet laktase som fordøyer laktose i tynntarmen. Laktose kalles også melkesukker og finnes naturlig i melk og meieriprodukter. Det er ikke nødvendig å utelate melk og meieriprodukter fra kostholdet ved laktoseintoleranse, men begrense inntaket av produkter som gir ubehag. Det er store forskjeller på hvor mye laktose det er i de forskjellige meieriproduktene. I dag finnes det et bredt spekter av laktosereduserte og laktosefrie produkter på markedet, som trygt kan brukes av de med intoleranse.  

Oppsøke lege

Ved mistanke om matallegi eller -intoleranse er det viktig å bli utredet og få en diagnose hos fastlegen før man gjør endringer i kostholdet. Resultatet av å kutte ut matvarer på egenhånd kan være en unødvendig streng diett, som kan gi for lite av noen av næringsstoffene kroppen trenger. I verste fall kan det å gi matallergi eller -intoleranse skylden for mageplager eller andre symptomer, føre til at man overser annen kanskje mer alvorlig sykdom.

Faktaboks

  • Når man reagerer på mat eller drikke kan det være snakk om en allergi eller intoleranse
  • Ved en allergi, for eksempel melkeproteinallergi, er det proteinene i maten man reagerer på
  • Ved intoleranse er det andre bestanddeler enn proteinene man reagerer på, for eksempel karbohydratene

Oppgaver

Gratulerer!

Du fikk 0/0 rette.

Prøv igjen!

Du fikk 0/0 rette.

Fakta

Lærerveiledning

Kompetansemål for leksjonen

Noen av oss kan reagere på maten vi spiser. Som regel er det snakk om forbigående ubehag. Men hvis plagene kommer hver gang vi har spist enkelte matvarer, kan det være lurt å undersøke om det kan være snakk om matallergi eller -intoleranse.

Forskjellige symptomer

Symptomene som kan oppstå ved matallergi kan komme fra flere organsystemer, og være for eksempel kløe i munn, diaré, magesmerter, oppblåsthet, oppblussing av eksem eller elveblest, eller i verste fall pustebesvær. Ved matintoleranse kommer symptomene kun fra mage- og tarmsystemet.

Matallergi

Ved matallergi vil kroppens immunforsvar oppfatte noen av proteinene i maten vi spiser som fremmede og sette i gang en immunreaksjon. Det er bare proteiner man kan være allergisk mot. Selv små mengder av proteinet man ikke tåler kan være nok til å utløse en allergisk reaksjon.

Kryssreaksjoner

Kryssreaksjoner, eller kryssallergier, er noe som kan ramme dem som har pollenallergi. Ved kryssreaksjoner med pollen reagerer kroppen allergisk på proteiner i maten som ligner på proteinene i den typen av pollen man er allergisk mot.

Melkeproteinallergi

Melkeproteinallergi betyr at man har en allergi mot melkeprotein. Det er vanlig å vokse av seg denne allergien før skolealder. Har man fått diagnosen melkeproteinallergi, skal alle meieriprodukter utelates fra kostholdet.

Matintoleranse

Intoleranse vil si at kroppen ikke tolererer et bestemt stoff i maten vi spiser, men uten at immunforsvaret er blandet inn i reaksjonen.

Laktoseintoleranse

Laktoseintoleranse skyldes at det er redusert aktivitet av enzymet laktase som fordøyer laktose, også kalt melkesukker, i melk og meieriprodukter. Det er som regel ikke nødvendig å utelate melk og meieriprodukter fra kostholdet ved laktoseintoleranse, men begrense inntaket av produkter som gir ubehag. Det er stor forskjell på hvor mye laktose de ulike meieriproduktene inneholder, noe som er nyttig å ha kjennskap til for dem som har laktoseintoleranse.

Cøliaki

Cøliaki er en tarmsykdom, hvor tarmvevet blir betent når det kommer i kontakt med gluten. Tarmskader som følge av cøliaki kan gi redusert opptak av næringsstoffer, og oppdages derfor ofte på grunn av feilernæring eller dårlig tilvekst hos barn. Gluten er et protein som finnes i hvete, rug og bygg. Ved cøliaki er glutenfri kost eneste behandling.