Slik lages melk

Kompetansemål etter 10. årstrinn som kan dekkes helt eller delvis av leksjonen, Slik lages melk

Slik lages melk

 

Mat og forbruk
  • vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp
  • utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit  produkt
  • vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium
Mat og kultur
  • gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk

 

Alle kompetansemålene under Mat og forbruk og Mat og kultur
Mat og forbruk

Hovudområdet mat og forbruk handlar om å bli kjend med ulike matvarer, varemerking og produksjon, og om mennesket som kritisk og ansvarleg forbrukar. Det skal leggjast vekt på å utvikle ferdigheiter og motivasjon, slik at ein kan velje ein livsstil som tek omsyn til menneske og miljø. Entreprenørskap som skapande prosess, frå idé til ferdig produkt, høyrer med i dette hovudområdet.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

  • vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp
  • drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer
  • utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt
  • vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium
Mat og kultur

Innanfor hovudområdet mat og kultur er måltidsskikkar til kvardag, høgtid og fest og kunnskap om norsk tradisjonsmat og mat i ulike kulturar og religionar sentrale emne. Maten skal vere innbydande. Både tillaging og presentasjon av mat er knytte til teknologi og design.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

  • planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle
  • lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet
  • gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk
  • skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar

 

 

 

Individuell vur- dering i faget

Forskriften til opplærings- loven kap. 3 regulerer individuell vurdering i den ordinære grunnopplæ- ringen.

Følgende punkter danner grunnlaget for karakter:

  • Underveisvurdering
  • Egenvurdering
  • Halvårsvurdering
  • Faglig samtale
  • Sluttvurdering

Følgende punkter skal  ikke være med:

  • Orden skal inngå i vurderingen for ka- rakter i orden ikke i mat og helse karakter
  • Oppførsel skal inngå i vurderingen for karak- ter i oppførsel ikke i mat og helse karakter
  • Elevens samarbeids- evne, faglige interesse, selvstendighet, initiativ og innsats ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget i faget mat og helse.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet brosjyrer som gir en oversikt over viktige prinsipper og bestemmel- ser om vurdering på barnetrinnet, ungdoms- trinnet og i videregående opplæring.

Brosjyrene finner du her