Alle kompetansemål etter 10. årstrinn

Leksjonene kan dekke helt eller delvis kompetansemål etter 10. årstrinn

Mat og livsstil

Hovudområdet mat og livsstil handlar om å utvikle ferdigheiter og motivasjon til å velje ein helsefremjande livsstil. Å setje saman ernæringsmessig trygg og god mat i samsvar med tilrådingar for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene er eit viktig grunnlag for opplæringa innanfor hovudområdet. Det blir lagt vekt på at maten skal vere variert, innbydande og velsmakande. Refleksjon rundt samanhengen mellom mat, livsstil og helse er viktig.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld
  • samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene
  • bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat
  • informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald
  • vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media
Mat og forbruk

Hovudområdet mat og forbruk handlar om å bli kjend med ulike matvarer, varemerking og produksjon, og om mennesket som kritisk og ansvarleg forbrukar. Det skal leggjast vekt på å utvikle ferdigheiter og motivasjon, slik at ein kan velje ein livsstil som tek omsyn til menneske og miljø. Entreprenørskap som skapande prosess, frå idé til ferdig produkt, høyrer med i dette hovudområdet.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp
  • drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer
  • utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt
  • vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium
Mat og kultur

Innanfor hovudområdet mat og kultur er måltidsskikkar til kvardag, høgtid og fest og kunnskap om norsk tradisjonsmat og mat i ulike kulturar og religionar sentrale emne. Maten skal vere innbydande. Både tillaging og presentasjon av mat er knytte til teknologi og design.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle
  • lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet
  • gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk
  • skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar
Kompetansemålene for leksjonene
Næringsstoffer

Næringsstoffene i   melk

Mat og livsstil

  • planleggje og lage   trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene   inneheld
  • bruke digitale   verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg   nytte av resultata når ein lagar mat

Kalsium/   Vitamin D (3 om dagen)

Mat og livsstil

  • planleggje og lage   trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene   inneheld
  • bruke digitale   verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg   nytte av resultata når ein lagar mat
Kosthold

Kalde måltider

Mat og livsstil

  • planleggje og lage   trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene   inneheld
  • samanlikne måltid   ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene
  • bruke digitale   verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg   nytte av resultata når ein lagar mat

Meieriprodukter og kostrådene

Mat og livsstil

  • planlegge og lage   trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hva slags næringsstoff   matvarene inneholder
  • samanlikne måltid   ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene
  • bruke digitale   verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg   nytte av resultata når ein lagar mat
  • informere andre om   hvordan matvaner kan påvirke sykdommer som heng sammen med livsstil og   kosthold
  • vurdere   kostholdsinformasjon og reklame i media
Fra ku til kartong

Historien om norsk melk

Mat og kultur

  • gi døme på korleis   kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller   flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til   folk

Slik lages melk

Mat og forbruk

  • vurdere og velje   matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp
  • utvikle,   produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt
  • vurdere og velje   varer ut frå etiske og berekraftige kriterium

Mat og kultur

  • gi døme på korleis   kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller   flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til   folk

Matmerking

Mat og forbruk

  • vurdere og velje   matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp
  • drøfte korleis   ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer
  • vurdere og velje   varer ut frå etiske og berekraftige kriterium
Helse

Allergi/intoleranse

Mat og livsstil

  • informere andre om   korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og   kosthald
  • vurdere   kosthaldsinformasjon og reklame i media

 

Individuell vurdering i mat og helse

Forskriften til opplærings- loven kap. 3 regulerer individuell vurdering i den ordinære grunnopplæ- ringen.

Følgende punkter danner grunnlaget for karakter:

  • Underveisvurdering
  • Egenvurdering
  • Halvårsvurdering
  • Faglig samtale
  • Sluttvurdering

Følgende punkter skal  ikke være med:

  • Orden skal inngå i vurderingen for ka- rakter i orden ikke i mat og helse karakter
  • Oppførsel skal inngå i vurderingen for karak- ter i oppførsel ikke i mat og helse karakter
  • Elevens samarbeids- evne, faglige interesse, selvstendighet, initiativ og innsats ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget i faget mat og helse.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet brosjyrer som gir en oversikt over viktige prinsipper og bestemmel- ser om vurdering på barnetrinnet, ungdoms- trinnet og i videregående opplæring.

Brosjyrene finner du her