Rømmegrøt til sommerens feiringer?

Rømmegrøt forbindes av mange med sommerhalvåret, og serveres gjerne ved høytider og andre festligheter.

Rømmegrøt har tradisjonelt blitt spist i sommerhalvåret i forbindelse med Jonsok (St. Hans), Olsok (29. juli) og Barsok (24. august), men passer også godt på 17. mai.

Denne grøten er med andre ord en sentral del av norsk matkultur. Det sies at den kan spores helt tilbake til 800-tallet. Oppskriftene varierer litt, avhengig av hvor man befinner seg i landet.

Her er en vanlig oppskrift på rømmegrøt, og her er en «vestlandsvariant».

Rømmegrøt er en sterk representant for norsk mattradisjon – først og fremst som festmat. Grøten regnes fremdeles av noen som en av våre nasjonalretter.

Tradisjonelt har tilbehør vært sukker, kanel og melkefett/smør. Spekemat spises gjerne ved siden av, sammen med flatbrød. Det finnes også lokale tradisjoner der fisk spises sammen med grøten. Rømmegrøt var festmat og ble servert til både bryllup, barsel, gravøl og andre markeringer, f.eks. som slåttegraut. Tradisjonen med å servere rømmegrøt blir holdt levende i mange bygder over hele landet, men forbindes nok helst med østlandsbygdene.

Seterrømme er en viktig ingrediens i rømmegrøt, og i meierileksikonet er dette produktet omtalt. I tillegg kan du finne mye annet om meieriprodukter i dette leksikonet.

I undervisning om matkultur kan filmen «Historien om melk» vises, og historien om brunost kan også være aktuell som del av dette temaet.

Vi ønsker dere en god avslutning på skoleåret - og god sommer!