Fastelavn - lag bollefest på skolen!

Søndag 26. februar er det fastelavnssøndag. Dagen markerer fra gammelt av dagen før faste hvor man skulle spise ekstra godt og bruke opp ferskvarene.

Mer presist stammer ordet fastelavn fra det nedertyske ordet ”kvelden før fasten”, og feires alltid søndagen 7 uker før 1. påskedag. Dagen markerer både inngangen til fasten, og overgangen fra vinter til vår.

I dag spiser man ekstra luftige hveteboller, med syltetøy og kremfyll på fastelavnssøndag. Prøv vår oppskrift på tradisjonelle fastelavnsboller med krem, eller hva med den fylt med makronfyll eller vaniljekrem

Fastelavn er dagen for boller, det må ikke bare være den tradisjonelle varianten, la barna finne eller oppfinne sin favoritt-bolle. Det er mye læring og mestring i lek, så la gjerne elevene leke seg med å lage og smake på ulike fyll og/eller ulike bolleoppskrifter. Det går og an å kjøpe inn boller på forhånd, så kan elevene konsentrere seg om fyllet. Man kan også bruke andre kornsorter i bollebaksten, og lage for eksempel havreboller. Det kan være en fin måte å lære om bakeevnen til ulike korn samt smak.

En ny og litt spennende bolle-variant elevene garantert vil ha mye moro med å lage er fastelavnscones. Vi har også oppskrift på solboller, en populær bolle blant unge.

Bakgrunn:

Det knytter seg mange gamle hedenske skikker til perioden. En av de mest kjente her til lands, er fastelavnsriset. Dette ble tidligere brukt som en fruktbarhetsvekker som man pisket jorden foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner med. Nå i dag pyntes bjørkeriset oftest med fargerike fjær, og blir heldigvis kun brukt til pynt.

I dag er fastelavn en hyggelig markering, og det som i sin tid varte over flere dager, er nå begrenset til fastelavnssøndag. I Norge er det bollene og riset som minner oss om de gamle tradisjonene. Selve fastelavnsbollene stammer trolig fra Tyskland tilbake på 1600-tallet og har bakgrunn i at man ønsket å fete seg opp i dagene før fasten. I Norge kjenner vi skikken med boller først fra begynnelsen av forrige århundre.

Enkelte steder på Vestlandet er det vanlig å markere blåmandag, dagen etter fastelavnssøndag ved å spise hetevegger. Dette er hveteboller som blir lagt i en skål, og dekket med varm melk som er kokt sammen med smør, sukker og kanel. Bollen spises med skje etter hvert som den myknes av den varme melken.

Tirsdag etter fastelavnssøndag blir i hele landet markert på tradisjonelt vis ved å feire pannekakedagen. Denne dagen ble til fordi det var siste dagen før fasten, og man ønsket å bli kvitt alle de ferske matvarene som melk, mel og smør. Låter det kjent? Ja, det er akkurat det en pannekakerøre inneholder. I tillegg til litt salt og sukker.